Dette innlegget gir en kort teoretisk bakgrunn for hvorfor jeg inntar næring under trening, og praktiske eksempler fra min egen treningshverdag.
Jeg er så heldig å ha en samarbeidsavtale med Maurten, så du kan gjerne anse dette som reklame.
Disclaimer: Kosthold generelt er et «betent tema», og jeg ønsker ikke drøfte hva som er sunt og usunt, ideologiske overbevisninger eller annen heksekunst. Derfor er dette innlegget rettet rundt hva jeg gjør, ikke hva du skal gjøre.
Og når jeg her snakker om ernæring under trening, så handler det om karbohydrater i fast og flytende form. Derfor starter jeg med det viktigste spørsmålet:
Det er minst tre gode grunner til at jeg inntar karbohydrater i forbindelse med treningsøkter
Et utall studier har vist at karbohydratinntak under trening kan forbedre prestasjon, og at effekten blir større jo lengre og hardere økten er. Ved høy intensitet og/eller lang varighet blir muskelens glykogenlagre tømt – og da gir karbohydratilførsel mer tilgjengelig energi så jeg kan prestere bedre, samtidig som det reduserer den opplevde anstrengelsen.
PS. Selv om økta ikke er lang nok til å tømme glykogenlagrene (< 60 min), har forskning vist at munnskylling med karbohydrat (f.eks. sportsdrikk som du ikke svelger) kan (via reseptorer i munnhulen) aktivere belønningssentre i hjernen og føre til bedre prestasjon og lavere opplevd anstrengelse, selv uten faktisk tilførsel av energi. Så selv en liten slurk har effekt!
For meg, som trener relativt mye og intensivt, så starter jeg sjelden en økt med stappfulle lagre - ofte kanskje halvtomme, og det blir enda viktigere å fylle på godt underveis, også fordi neste punkt er…
Nedbrytning av glykogenlagre er en av de største utfordringene jeg står overfor når jeg prøver å trene mye og intensivt. Ved å innta karbohydrater under trening, så reduserer jeg nedbrytningen av glykogen i muskulaturen, og vil da raskere (eller lettere) kunne gjenoppbygge glykogenlagrene slik at jeg igjen er klar for en ny (kvalitets)økt.
Et eksempel fra forskningen viste at ved å utsette karbohydratinntaket med 3 timer etter trening, så reduserer man prestasjon neste dag drastisk. Så jeg mener at ved å innta karbohydrater underveis, og kanskje spesielt på slutten av økta (og selvfølgelig etter), kommer jeg enda raskere i gang med restitusjonsprosessene og kan prestere bedre dag etter dag. Det handler ikke bare om å restituere etter en økt, men om å optimalisere kontinuitet og kvalitet i treningen over tid.
I tillegg - for meg som trener trener 2-4 timer daglig, så er jeg såpass mange av mine våkne timer på trening, at jeg er nødt til å benytte øktene til å innta energi, for å kunne møte det daglige energibehovet på en fornuftig måte. Det er i alle fall mer fornuftig enn å måtte 1) overkompensere mellom øktene og ha lunsjen i halsen på dagens andre terskeløkt eller 2) prestere dårligere eller gå tom på neste økt
Nyere forskning på karbohydraters rolle i utviklingen av REDs, viser at lav karbohdrattilgjengelighet kan forsterke de negative effektene av lav energitilgjeggelighet. Enkelt forklart betyr det at det uavhengig av totalt energiinntak er viktig med nok karbohydrater for å optimalisere benhelse, immunforsvar, jernopptak og prestasjon.
*Relative Energy Deficiency in Sport (REDs) er en tilstand der en idrettsutøver har for lav energitilgjengelighet (LEA -
Low Energy Availability
), altså at kroppen ikke får nok energi til å dekke både treningsbelastningen og de grunnleggende fysiologiske funksjonene. Dette kan skje enten bevisst (f.eks. vektreduksjon), halvbevisst (spiseforstyrrelser) eller ubevisst (for stort energiforbruk uten nok matinntak).
Konsekvenser av dette er eksempelvis redusert benhelse (tretthetsbrudd), lav testosteron (menn), tap av mensen (kvinner), svekket immunforsvar, nedsatt metabolisme og restitusjonsevne, samt generelt dårligere prestasjonsevne og økt skaderisiko.
Min mening er at dette ikke er binært – de fleste utholdenhetsutøvere beveger seg på et spekter av karbohydrat- og energitilgjengelighet, der små marginer over tid kan utgjøre stor forskjell.
Nyere forskning har vist at inntak på opp mot 90-120 gram karbohydrater per time er mulig (og helt sikkert mer for enkelte utøvere). Maksimalt opptak krever en blanding av glukose og fruktose for å ikke overbelaste én av transportmekanismene (som er de hastighetsbegrensende stegene i prosessen fra du inntar karbohydratene til de blir brukt som energi i muskelcellen). Derfor bruker Maurten og de fleste andre leverandører et glukose:fruktose-forhold på 2:1 eller 1:0,8 i sportsdrikk og gel.
Det er viktig å påpeke at mage-tarm-systemet er trenbart, i likhet med de fleste organer, hva gjelder toleranse og absorbsjon av store mengder karbohydrater.
Derimot er det ikke like viktig hva jeg inntar om målet er 30-60 gram/time, og trener på lav intensitet, hvor risikoen og konsekvens av magetrøbbel ikke er like stor. Da kan du jeg ta meg ei bolle, eller spise vanlig næringsrik mat, så jeg blir stor og sterk og frisk og rask.
Som nevnt bruker jeg Maurten, og det er mange fordeler med det.
Maurten har en unik «Hydrogel teknologi» - drikken er flytende når jeg drikker den, men blir til en gel i kontakt med magesyren. Denne gelen «fanger» karbohydratene inni seg slik at de transporteres raskere gjennom magesekken. Når hydrogelen når tynntarmen (hvor pH stiger igjen), brytes den opp og frigjør karbohydratene for effektiv absorpsjon gjennom både glukose- og fruktosetransportørene; Maurten bruker en blanding av maltodekstrin* og fruktose for å optimalisere opptaket via flere transportmekanismer i tarmen.
Maurten bruker heller ingen kunstige syrer eller tilsetningsstoffer, og har derfor en nøytral smak som er lett å få i seg, og er bedre for både mage og tenner.
Så for meg som skal konkurrere, øve på å konkurrere, eller trene med høyt inntak, så er Maurten det beste. 🫳🏼🎤
*Maltodekstrin er et polysakkarid, en kjede av glukosemolekyler, som raskt brytes ned til glukose i fordøyelsen. Fordelen med maltodekstrin er at den er lite søt og har lav osmolalitet (mild for mage - trekker ikke væske til tarmen på samme måte som glukose - ergo mindre sjanse for rennaræv)
Inntak: ingenting underveis
Produkter: luft og kjærlighet
Kommentar: spiser normalt før og etter økt. Karbohydratmengden avhenger av tidligere og kommende økter (ergo alltid høy)
Inntak: 50-70 gram/time, væske etter svetterate (unngår mer enn 2% dehydrering)
Produkter: Drink Mix 320 i 0,5-1,0l vann, avhengig av svetterate (80 gram) + Solid 160 (40 gram) eller Gel 100/160 (25/40 gram) eller banan/sjokolade/vaffel/bolle (25-xx gram).
Kommentar: Spiser og drikker det som er praktisk og godt, heller for mye enn for lite, fordi jeg enten er «tom» fra dagen før, eller skal ha intensive økter dagen etter.
Inntak: 60-100 gram/time, mest per tidsenhet på den intensive delen. 0,5-1,0l væske.
Produkter: GEL 100 før (CAF om morgenøkt (25 gram) + Drink Mix 320 (80 gram) + Gel 100/160 (25/40 gram) + Solid 160 etter (40 gram) (totalt for dagen)
Kommentar: prøver å være i forkant med inntak, er bevisst på at det tar tid fra inntak til effekt. Fyller samtidig godt på etter siste drag for å tjuvstarte restitusjon
3-4t før: siste måltid, 100-150 gram karbo og lite fiber (feks loff med syltetøy og banan)
2-3t før: Maurten Bicarb System 19 (40 gram) på enkelte økter
30-60 min før oppvarming: Solid 160 (40 gram)
45-60 min før (drag)start: GEL CAF 100 (25 gram + 100mg koffein + evt 100mg til med koffein i pilleform på viktige konkurranser)
Underveis i oppvarminga: sipper lett til Drink Mix 160/320, svært lite væske (2-3 dl)
Etter: Tømmer flaska med Drink Mix og tar meg en bolle og brus / et raskt restitusjonsmåltid med proteiner og karbohydrater
Den eneste reelle ulempen med inntak av karbohydrater under trening (magetrøbbel anser jeg som et problem man kan løse) , er risikoen for tannskader. Sukker er mat for bakterier (Baktus som kan føre til Karius ((karies)) og syre som kan erodere tannemaljen. Dette kan bli dyrt, vondt og gå utover trening og helse.
Så her er noen punkter for hvordan jeg minimerer skade på tennene når jeg inntar karbohydrater, og en god grunn til å velge Maurten ved store og hyppige inntak:
Skyller munnen med vann etter inntak (hjelper med å fjerne rester).
Unngår småslurping gjennom hele økta (kortere eksponeringstid er bedre).
Unngår tannpuss rett etter inntak (pH kan fortsatt være lav, og pussing kan skade emaljen).
Vanlig sukker = 0,036 kr/g
Ris , havregryn, pasta, banan = 0,05-0,10 kr/g
Brød, hvetebolle = 0,20 kr/g
Snickers ≈ 0,50 kr/g
Eplejuice = 0,27 kr/g
Maxim Sportsdrikk = 0,28 kr/g
Fuel of Norway Sportsdrikk = 0,64 kr/g
Maurten Drink Mix 320 = 0,50 kr/g
Fuel of Norway Gel = 1,25–1,45 kr/g
Maurten Gel 160-100 = 1,50-1,76 kr/g
Maurten Solid 160 = 1,00 kr/g
Díaz-Lara J, Reisman E, Botella J, Probert B, Burke LM, Bishop DJ, Lee MJ. Delaying post-exercise carbohydrate intake impairs next-day exercise capacity but not muscle glycogen or molecular responses. Acta Physiol (Oxf). 2024 Oct;240(10):e14215. doi: 10.1111/apha.14215. Epub 2024 Sep 12. PMID: 39263899.
Jeukendrup AE. Training the Gut for Athletes. Sports Med. 2017 Mar;47(Suppl 1):101-110. doi: 10.1007/s40279-017-0690-6. PMID: 28332114; PMCID: PMC5371619.
Mountjoy M, Ackerman KE, Bailey DM, et al2023 International Olympic Committee’s (IOC) consensus statement on Relative Energy Deficiency in Sport (REDs)British Journal of Sports Medicine 2023;57:1073-1098.
StellingwerffTrent and CoxGregory R.. 2014. Systematic review: Carbohydrate supplementation on exercise performance or capacity of varying durations. Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism. 39(9): 998-1011. https://doi.org/10.1139/apnm-2014-0027
Infographic: https://www.mysportscience.com/post/the-optimal-ratio-of-carbohydrates