Plasmaide har fått økende interesse i miljøet, og jeg ønsket å teste om «the hype was real». Derfor kontaktet jeg DU KAN AUKA, som selger Plasmaide og andre produkter innenfor idrettsernæring og -teknologi, slik som f.eks. Maurten og CORE-sensor.
Jeg fikk sponset en pakke mot at jeg skulle teste produktet som best jeg klarte i testlabben og gi min ærlige rapport.
Den følger under.
Plasmaide inneholder kun én «aktiv ingrediens», som er furubark-ekstrakt. Pakken er på 45 ml med flytende «drikke» og smaker som en slags saft av vannmelon/jordbær eller appelsin.
Plasmaide (altså furubark-ekstrakt) sies å være er et «adaptogen» (et stoff som skal bedre stressresponsen i kroppen) - og som stimulerer kroppens egen produksjon av nitrogenoksid (NO). Plasmaide sier at økte verdier av NO gir økt blodstrøm og bedre oksygenutnyttelse, hvilket gir kortere restitusjonstid og økt effektutvikling. Sistnevnte stemmer rimelig bra med den tilgjengelige forskningen på området.
Det er dog viktig å påpeke at Plasmaide ikke inneholder nitrat i seg selv (et stoff som anses som ergogent - sjekk denne artikkelen for mer om nitrat). Folket bak hevder derimot at Plasmaide øker kroppens egen produksjon av NO i en periode etter inntak (rundt 5 timer), eller over tid ved kronisk inntak. (1)
Jeg gjennomførte den vanlige testprotokollen som jeg har gjort mange ganger tidligere på Olympiatoppen; en laktatprofil og en VO2maks-test.
Når jeg gjennomfører disse testene får jeg tall på:
Som vi nå alle vet, er det disse faktorene som i størst grad bestemmer prestasjon i kondisjonsidretter (link til artikkel)
For å øke sjansen for at Plasmaide skulle komme godt ut (altså at jeg skulle se en effekt som jeg kunne være interessert i å teste videre), så testet jeg først uten Plasmaide, og deretter med - man er ofte best på test nummer to. Det var fem dager mellom testene, og jeg tok to pakker Plasmaide daglig i denne perioden, samt én pakke før testen (totalt 11 pakker á 45 ml).
Jeg visste naturlig nok hvilken test som var med Plasmaide, men var blindet for alle resultater helt frem til siste testdag var over.
Testleder var i tillegg blindet for om jeg hadde tatt Plasmaide eller ikke, og ga nøytrale tilbakemeldinger.
Testresultatene var ekstremt like. Forskjellene var langt under test-retest variabiliteten, måleusikkerheten på utstyret, og dag-til-dag-variasjonen min.
Jeg følte meg også veldig lik og merka ikke noe under eller etter trening dagene jeg inntok Plasmaide.
Oksygenopptaket både submaksimalt (arbeidsøkonomi) og på terskel (utnyttingsgrad) var prikk likt. Godt kalibrert utstyr med andre ord! Heller ikke det maksimale oksygenopptaket var annerledes, med mindre man ser på per kilogram kroppsvekt, siden jeg var litt lettere på siste test. Men, jeg hadde neppe ulik kroppssammensetning..
2 % i terskelwatt er noe, men kan også være et nys i forskjell. De andre parameterne; hjertefrekvens, opplevd anstrengelse og utnyttingsgrad var like.
Åtte sekunder økning her er ikke det samme som 8 sekunder raskere på en 3000-meter. Litt avhengig av design på slike tester, anses en 15 % forbedring i tid til utmattelse som likeverdig en 1 % forbedring i prestasjon ved «testløp» hvor man skal bruke kortest mulig tid fra A til B. (2). En forskjell på 1,8 % på tid til utmattelse er i så måte mikroskopisk, eller tilfeldig.
Sverdet er toegget. På en side var dette litt skuffende. Jeg skulle gjerne opplevd effekt, slik jeg gjør med koffein og Bicarb. På en annen side, så er det fint at man slipper å forholde seg til flere produkter, og at det fortsatt er trening og restitusjon som avgjør.
Som vi vet, så har forskning på nitrat ikke konkludert med effekt på eliteutøvere, men for mosjonister kan det likevel ha effekt. Dette kan trolig også gjelde for Plasmaide, og følgelig blir konklusjonen...
Inntak av Plasmaide (2 pakker daglig i 5 dager) hadde ingen effekt på prestasjon eller prestasjonsrelaterte variabler på sykkeltester for én eliteutøver.
Alle data fra testdagene
1. YouTube: Plasmaide 'Blood Health Adaptogen' explained: interview with company founder https://youtu.be/nXtciLtVLzM?si=GTtsooEWMGfU7-ny
2. HOPKINS, WILLIAM G.; HAWLEY, JOHN A.; BURKE, LOUISE M.. Design and analysis of research on sport performance enhancement. Medicine & Science in Sports & Exercise 31(3):p 472-485, March 1999.